Jeg er seriously så glad i Twitter at jeg… Ja, jeg bare måtte. Jeg fikk verdens kooleste pakke fra Israel i dag. De som allerede følger meg på Twitter vet hva det er snakk om.

JAaaaaaaaaaaa

STRØMPEBUKSEEEEeeee

CRAZY OR WHAT

Jeg kjøpte disse her, om noen skulle ønske seg sånne selv.

———————

Jeg har virkelig ikke fulgt med i det siste, for sist gang jeg brydde meg om telleren til Bloglovin  hadde jeg sånn… 27 lesere på Bloglovin. Nå har jeg rundt 50 (skal også vedde på at noen kommer til å fjerne meg på pur f nå LOL), og det er jo flere enn 27.

Og overraskende over hundre som følger med via RSS (en del av det er sikkert boter og andre rare greier, da…)

Det betyr at jeg har fått noen nye faste lesere! Kan ikke dere svare på dette innlegget, for jeg er alltid så veldig nysgjerrig på dere som leser bloggen min fast!

Uansett. Mitt livsønske er at alle i hele verden innen 2050 skal skaffe seg en avatar på Gravatar, sånn at det kan komme opp koselige bilder ved siden av kommentarene deres. Kom mange fine bilder etter at jeg whinet om det sist, men DET ER IKKE NOK???? ER IKKE ALLE SOM HAR DET?? FY?

NEI NÅ MÅ JEG PÅ JOBB BAI

Liker

Liker ikke

Hahaha, gi dere.

Jeg blir sykt flau av å tenke på at noen av dere faktisk tror jeg er så hemmis i hodet.

Liker

Liker ikke

Ja, føler lesertallet går nedover. Også får jeg bare en kommentar nå og da. Jeg elsker å blogge, ikke misforstå – men det er så lite motiverende når ingen gidder å gi meg den oppmerksomheten jeg fortjener. Alle sammen er bare sååå frekke og jeg gidder ikke å blogge om folk bare er negative!

Hva synes dere? Skal jeg slutte å blogge? Plz kommenter her hvis dere vil jeg skal fortsette med å blogge! Fortell meg hvor mye dere elsker meg!

Kanskje jeg fortsetter å blogge hvis det kommer nok kommentarer???

.

….

…

.

.

.

.

..

Nei?

.

.

Kan alle i hele verden slutte å skrive sånne teite attention-greier? Hvis dere først skal “”"slutte”"” med å blogge (seriously, alle kommer jo tilbake etter en dag eller to uansett?), drit i å lage en stor big deal ut av det.

Ingen gidder å lese mikrobloggene deres. Ingen bryr seg.

Bare slutt å blogge.

Bare. Slutt.

Og drit spesielt i å skrive en mail til MEG om det. Jeg vet ikke hva som skjer med verden, men i den siste uka har det kommet latterlig mange eposter fra folk som spør om jeg ikke kan reklamere på bloggen min om deres egen egen. For hvis de får mer trafikk får de flere kommentarer – og da trenger de ikke å slette bloggen deres.

Liker

Liker ikke

LOL ;)

Alle som trodde Mimi skulle ha et halsbånd i en annen farge enn rosa er retards

JUICY COUTURE~ Selve sløyfa er ikke real-deal (den er kjøpt håndlaget), men båndet der hvor det står Juicy Couture på er tru. Kjekt å ha til Mimi den dagen hun får langt nok hår så jeg kan lage den typiske yorkie-looken! Elsker Swarovskien på midten

Jeg og Mimi har blitt BFF. Jeg elsker henne, og hun elsker meg. Har lært seg “sitt” og er nesten helt stueren. Har egentlig hatt for lite søvn de siste dagene, men jeg merker ingenting av det når jeg er med Mimi. <3

—–

Grunnen til at jeg tidligere hatet hele verden var fordi jeg hater DU SOM LESER NÅ. Ja, du. Dere ekle fjortiser som spør om Mimi fordi dere “skal få dere en sånn dere også”. Ble utrolig povosert da jeg fikk epost av en hjernedød kjerring som lurte på om “hunder som Mimi var tunge å ha i veska”. Hun ville skaffe en hund fordi hun skulle ha den i veska. WTF SKAFF DEG EN BAMSE ELLER NOE

Fuck you. Mimi har fire ben, og de er til for å brukes.

Liker

Liker ikke

Skrivekåtheten kom plutselig tilbake da jeg fikk meg et kamera. Jeg er liksom sånn som liker å hore med bilder når jeg skriver om ting.

Bare synd jeg ikke har noe å skrive om.

Trodde aldri jeg skulle gjøre det, men nå spør jeg altså dere lesere om det er noe de ønsker jeg skal skrive om. Ikke fordi jeg er så overkåt på å tilfredsstille crazy lesere (det finnes nok av bloggere som i hvert jævla innlegg maser om hvor mye de I LOVE YOU lesere og møkk), men fordi jeg vil skrive om NOE. Jeg kunne ha skrevet ferdig alle de innleggene jeg har på drafts, men det er bare sinna-innlegg som egner seg kun til å skrive på når jeg er sint. Husker også en eller annen requestet et innlegg om mine favorittbutikker i Oslo, og jeg jobber fortsatt med den posten. Skal ta bilder og skrive masse og shit. Du er med andre ord ikke glemt!

—-

Jeg lagde sushi i dag da. Ikke perfekte eller noe, men ha i tankene at jeg er ei jente som alltid KJØPER sushi og ikke liker å lage selv. Nå som jeg spår enda et ganske fattig halvår er det bare å begynne med å bli flink til å lage sushi selv.

Brynjar var nemlig på besøk, og dermed var det ikke så tett å lage sushi. Han liker sushi. Jeg er veldig dårlig på å gidde å lage mat som bare jeg kan nyte, så hvorfor ikke?

Å dritt, jeg begynner å skrive kjedelig zzZzzzzzzzzZZZZZZZZZzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz

Hvor er det blitt av min MONKEYTUDE?

Liker

Liker ikke

Lang historie kort:

To jenter hadde blitt “fan” av ei jente på Facebook. Denne jenta postet jevnlig med masse bilder av seg selv i profilen sin, men med tiden kom det plutselig mange MERKEDE bilder. På bildene kunne man se at det var merket med “monicatang.com” og disse to jentene sjekket denne URL, og ikke overraskende nok kom de inn på MIN blogg.

De skjønner fort at de har blitt LURT, fordi på facebook-profilen er navnet noe HELT annet enn Monica Tang.

Jeg føler meg bad når jentene kontaker meg, for jeg har absolutt ikke gjort noen ting for at de skal fortelle meg at de er mine fans. Så jeg bare, eh wtf, sorry – jeg er ikke den dere tror jeg er. Bare trynet er mitt liks.

Da skrev de tilbake at det bare var utseendet mitt de likte anyways. De er utrolig søte. De requestet å komme i bloggen og det skal de jammen meg få lov til også.

Tvillingene er fra Argentina og er begge 13. Her viser de meg frem Tang-juice LOL

Å tagge bildene var ikke så dumt likevel. For nå får jeg oftere og oftere inn tips om hvor bildene mine blir brukt. Jeg fikk senest i går slettet enda flere fake-profiler fra Nettby. GO GO GO!

Liker

Liker ikke

Uansett, nesten 55% av trafikken min kommer fra linker – og uten disse hadde jeg egentlig ikke hatt noen lesere. Er det ikke på tide at jeg kan sende ut litt mer trafikk? For å være ærlig, jeg føler meg skikkelig BAD når folk linker til meg og jeg ikke får linket skikkelig tilbake. Jeg har laget en sånn liten liste her, men det er fortsatt mange som ennå ikke er på den. Hvis du har linket til meg og vil bli linket tilbake, si ifra!

Jeg har dessuten gjort det slik at på siden av bloggen min (til venstre, nederst) vil dere få se topp-henvisere for måneden som har vært. Den lista blir oppdatert for hver måned som går, og forhåpentligvis vil folk ta en titt innom deres blogg tilbake også.

Liker

Liker ikke

Jeg har laget meg en FAQ-side.

Den er ikke ferdig ennå som dere sikkert ser, men dere får i alle fall et lite innblikk i hva slags………………………. smarte e-poster jeg svarer på hver eneste dag. Ikke misforstå meg, jeg liker mail og jeg svarer gjerne på spørsmål for å hjelpe – men om jeg får de samme spørsmålene 3458939854 ganger går jeg fort lei.

Har DU noen spørsmål? Skriv her på kommentarfeltet eller send det på epost.

epost@monicatang.com

Og eh, jeg fikk meg en sånn Google Friendconnect-ting for en eller to dager siden, etter at det kom inn et par requester. Det skulle visstnok gjøre det lettere for folk å følge med på bloggen min via Blogger, slik jeg forstod det. DERES ØNSKER ER NÅ OPPFYLT.

Liker

Liker ikke

Jeg har fått en god del mail i den siste uken, og de fleste har i hovedsak vært folk som er lite begeistret over mitt forbruk og yalla. Jeg velger å skrive en egen post om det for jeg er så evig leeeeeeeeei av å måtte svare det samme om og om og om og om og om igjen.

Det er mest sannsynligvis ganske få av verdens befolkning som kan forstå min utrolige glede over å eie enda mer dyr sminke og klær – eller eventuelt sminke og klær i store mengder. Alt, så lenge prisen er mye mer enn det jeg egentlig har råd til. Hadde jeg kunnet, skulle jeg gjerne ha delt min glede med med dere. Dere hadde kanskje ikke forstått hvorfor i allverden jeg klarer å bruke så mye penger på et merke. Jeg oppnår en slags gledesrus som jeg på INGEN ANDRE MÅTER kan få. Som dere vet er jeg bare en student, og jeg har kun vikarjobb på ferier. Hverdagen min består mye av å skulle spare og å prioritere. Når jeg en gang i blant kan løsrive meg litt fra det som er riktig synes jeg det er utrolig spennende. Det har for meg blitt til en slags form for ekstremsport der hvor jeg risikterer å få en ødelagt økonomi, må bruke hodet, kjefte på meg selv, tenke på det dumme – føle skyld. Følelsen av å riskikere bort noe som betyr mye for meg. Jeg vet det finnes veldig mange mennesker som dømmer meg og tenker

OMG HADDE DU TENKT MILJØ HADDE DU ALDRI KJØPT SÅ MYE SMINKE I UTGANGSPUNKTET BLABLALBA. DIN JÆVLA EGO

Jeg innrømmer det. Jeg elsker dyremerker – men hva så? Jeg kunne ha brukt dop, stjelt fra butikker, vært utro… alt mulig rart. Dere reagerer på at jeg SHOPPER?

OH MONICA DU ER SÅ EGO. DU KUNNE HA DONERT PENGENE TIL FATTIGE BARN – KJØP DEG HELLER BILLIG SMINKE OG GJØR NOE MER FORNUFTIG MED PENGENE

Gjett hva? Pengene er mine, og ingen andres. Jeg bestemmer selv hva jeg skal bruke det til – selv om det er mer givende å gi penger til andre som er i større ned. Jeg gjør det allerede – kanskje ikke så mye som jeg burde, men samtidig vil jeg ikke at mitt liv skal begrenses på grunn av andre. Jeg kjøper gjerne klær brukt, sorterer avfallet mitt, donerer penger til bøssebærere, er mer bevisst på hvilke produkter som er testet på dyr, spiser mer grønt enn rødt. Ego? Ego fordi jeg ikke vier mitt liv til å gjøre det godt for alle andre? Sure, kall meg ego, alle mennesker er ego anyways. Må vi alle ha TV? Må vi alle ha bil? Må vi alle spise mat som smaker godt? Må vi sitte på internett?
Nei.

Men vi gjør det. VI ER NOEN JÆVLA EGOER HELE GJENGEN. Hvorfor kan vi ikke alle bare drite i vårt eget liv her og hjelpe som frivillige i u-land? Eller hvorfor kan vi ikke alle bare ta livet og ende denne galskapen nå med en eneste gang?

Fucking think, people.

Liker

Liker ikke

Dette er mitt første (og kanskje det siste) innlegget mitt som skal handle om dere som leser min blogg.
Grunnen til at jeg laget denne bloggen er fordi at jeg tenkte for mye på leserne i min gamle blogg på LiveJournal. Jeg ble egentlig ganske nervøs av å hele tiden tenke at alle på en måte ble tvunget til å lese bloggen, bare fordi man var venner.

Og for å forklare til alle som ikke har vært borti LiveJournal: På livejournal har de en jævlig “”"flott”"” side som kalles for Friends Page. Der viser siden ALLE postene til de som du har lagt til som venn har skrevet. Nesten noe ala Bloggkoll. Forestill deg at en veldig god venn av deg suger som en jævla tard til å skrive. Og vedkommende poster. hver. jævla. time (Ok, litt overdrevent, men det kan i mange tilfeller føles sånn). Og siden dere to er oppført som venner på LiveJournal, må dere jo så klart lese hverandres blogg.

Man KAN fjerne vedkommende fra vennelista på LJ, men vent, da FJERNER man altså en “”venn”". Og de gangene jeg fjernet… kjedelige blogger ble alltid folk så BUTTHURT fordi da ville jeg tydeligvis ikke være deres “”friend”" mer. Jeg rett og slett hater at LiveJournal må kalle de bloggerne man har lyst til å følge for “friends”. Hvem er ikke enig i at også en venn kan skrive en forferdelig kjedelig blogg?

Jeg selv tenkte mye på det. Syntes det var litt trist at folk på en måte ble tvunget til å lese skriblingen min, bare fordi vi var venner. Mange av vennene mine bryr seg blant annet ikke om å lese sminke og dritt, så hvorfor skulle de måtte gidde å ha sin Friends Page fult om sminke? Derfor laget jeg en blogg utenfor LiveJournal. En blogg der hvor folk kunne følge med på om de hadde lyst. En blogg der hvor jeg ikke skulle være jævla fake motherfucker og tenke på lesere og dritt og hvaenn pokker de ville lese, for her kunne folk komme for å lese bloggen frivillig.

Og det er her ting overrasker meg veldig, for det er FAEN MEG NOEN DER UTE SOM LESER BLOGGEN MIN SOM JEG IKKE ANER HVEM ER. Noe jeg i ettertid har tenkt er litt creepy. Dere, lesere, leser ikke dette fordi dere “må” på grunn av en dustete LiveJournal. Dere leser den fordi dere har lyst, og det… skremmer meg egentlig litt. Hvorfor leser dere den? Hva er det som gjør at du leser bloggen min? Det er kanskje en av hundre som legger igjen en liten kommentar der hvor jeg får link til bloggen deres, men hva med de andre som ikke legger igjen kommentarer? HVEM ER DERE HERREGUD SI DET DAAAAAAAAAA

Det er også folk som trykker på Bloggrevy-knappen noen ganger (tro meg, det er kanskje 1 av 15 innlegg jeg pinger selv på Bloggrevyen), og jeg lurer ofte så forferdelig på hvordan folk kan synes at mange dumme innlegg som jeg skriver skal være verdt å pinge? Jeg mener, det er ofte masse piss jeg skriver om her også PINGER noen søplet?

Så klart, dette er jo veldig hyggelig for meg at jeg faktisk har folk som titter innom daglig. Jeg har også fått noen tips her og der om folk som blant annet har skrevet positivt om meg, og jeg skal være ærlig og si at det gjør meg glad. Jeg hadde egentlig aldri i livet trodd at… ting jeg skriver rett ned uten å bruke noe særlig med hjerneceller (nei, jeg vil ikke ha tenkerynker) kunne være god nok lesestoff for andre.

Så, hvem er du? Og hvorfor leser du bloggen min?

Liker

Liker ikke