I de siste dagene har jeg hatt det ganske vanskelig. Jeg har følt meg så utrolig bortskjemt. Her i Larvik får jeg maten ferdig servert, sengetøy skiftet på, klær brettet og vasket, rommet ryddet OSV OSV. Som om jeg var tre år og ikke klarte noe selv. Problemet er ikke at jeg får tingene gjort for meg, for mamma er en typisk husmor som ELSKER å fikle med de tingene. Hun får nesten ikke sove om ikke hun får gjort tingene.
Problemet mitt er at jeg ikke klarer å verdsette tingene, og derfor føler jeg meg så fuckings bortskjemt. Som om ting ikke var bra nok for meg, på en måte. At jeg ikke klarer å verdsette det som blir gjort. Bare motsatt. Jeg føler det er FOR bra. Jeg vet at det er mange som kunne ha tenkt seg å ha det akkurat slik som jeg har nå, men jeg takler det bare ikke.
Etter at jeg har flyttet ut har mamma savnet meg så utrolig, og hun uttrykker det ved å gjøre alle ting for meg – sånn at jeg kan «slappe av og bare kose meg med familien». De gangene jeg har prøvd å diskutere det med henne, har hun alltid blitt så utrolig lei seg av det. Snakket om at jeg for alltid vil være barnet hennes, og at hun alltid vil føle et ansvar, og det må jeg forstå. Hun har jo tross alt savnet å ha meg hjemme, og hun må gjøre de tingene for meg hun ellers ikke kan. Jeg har prøvd å forklare det til henne at jeg setter pris på det hun gjør, men at slike ting er ikke akkurat en byrde for meg å gjøre selv. Jeg gjør jo de hverdagslige tingene hjemme i leiligheten, og jeg har jo klart meg fint! Nå har jo alt bare blitt til en rutine.
Jeg blir gal av å ikke kunne handle og lage min egen middag og å bestemme når den skal være. Jeg blir gal av å ikke kunne vaske opp og vaske mitt eget tøy. Jeg blir gal av å ikke kunne organisere tingene mine selv.
Det er seriøst vondt å føle det slik. Det er nesten sånn at jeg puster lettet ut når mamma er på jobb. Jeg fantaserer hele tiden om at jeg burde ha hatt min egen leilighet her i Larvik også. Off, jeg trenger mer kontroll!
————————–
En annen ting som også har plaget meg er jobben. Jeg ELSKER å jobbe på sykehjemmet, men jeg tror jeg begynner å bli lei. Føler hver morgen at jeg på en måte gruer meg til å begynne, og tenker at dagen kommer til å bli så lang. Jeg føler meg så dårlig med å tenke sånn. Dette er jo tegn på at jeg egentlig bør bytte jobb. På en annen side føler jeg meg så dårlig av tanken på å bytte jobb. Jeg tenker på alle de som IKKE får jobb en gang, og her syter jeg over at jeg har jobb.
Ah. Hvorfor må jeg være så komplisert?
Uansett, har noen forslag på hva jeg kanskje kunne ha jobbet som? Om noen vet om noen ledige jobber i Oslo hadde det også vært awesome!
Nå vil jeg ikke tenke på dette mer akkurat nå. La merke til at jeg rynket panna, og DET vil jeg ikke ha noe av. Rynker og sånt begynner jo i 20-årsalderen sies det. LOLHIHIHIHIH
Like
Comments 4
Jeg vet på en måte hvordan du har det. Selvom jeg fortsatt bor hjemme, og aldri har vasket klærne mine selv. Lol.
Jeg har en mor som plasserer meg på pidestall og duller med meg som om jeg skulle vært en prinsesse.
Det eneste jeg gjør hjemme hver dag er å lage middag.
Det som er tingen er at jeg føler at det nå har blitt «min» del å gjøre. Akkurat som om at det er min plikt, og om hun gjør det blir jeg frustrert. Det er ikke det at jeg ikke setter pris på det, men jeg vil på en måte gjøre det selv.
Og slik er jeg redd at det blir når jeg endelig flytter og.
Da får jeg jo alle de oppgavene selv, og da blir det jo «mine» oppgaver, som med matlagingen.
Sånnok nå har du fått et laaangt sikker veldig uintressant svar fra en person du antageligvis ikke vet hvem er 8)
Med jobbdelen kan jeg desverre ikke hjelpe deg. Jeg vet jo ikke hva slags skole du har eller noe.
Men jeg synes du skal gjøre noe du trives med, iallefall. O
Kanskje du kunne blitt skribent for et mote/ungdomsblad?
Det er iallefall veldig underholdene å lese bloggen din.
[Reply]
Monica Tang Reply:
juli 12th, 2009 at 23:44
Hei, jeg synes det er minst like nyttig å få svar fra en ukjent som med en kjent! Så det gjør ingenting.
Er ofte jeg føler det slik at det nesten er bedre å få kommentarer fra ukjente, fordi de ofte er mer ærlige i det de sier. Tusen takk!
Det med å være skribent har jeg aldri før i mitt liv hørt før, og jeg tror jeg heller aldri vil høre det igjen. LOL! Jeg skriver ganske fjåsete (som norsklæreren min på ungdomsskolen min skrev som tilbakemelding på en stil jeg skrev), synes folk flest. Men takk, det betyr mye for meg når det er andre enn meg selv som synes jeg skriver dritbra. Det er bare at ingen andre enn oss som skjønner det.
LOL TØYSER
[Reply]
Har du bleket håret litt? Det er ihvertfall fint ^^
[Reply]
Monica Tang Reply:
juli 12th, 2009 at 23:45
Ingvild~ Nei, det har jeg ikke! hahaha, jeg har derimot prøvd å få det litt kaldere LOL. Tok lillasjampoen min fra da jeg var blond. IKKE LE. hahahaha bare jeg som får lov!
[Reply]
Det med jobben kjenner jeg så absolutt til! Jeg har fått så utrolig mye vakter i sommer, at jeg jobber mer en de som jobber der fast. Jeg blir sliten, er jo så stress nå på sommern. Og når man jobber med enkelte som ikke gidder å gjøre noe særlig, blir det bare ekstra mye på meg.
Heldigvis er det ikke en slik jobb jeg skal fortsette med i livet mitt! ;p
[Reply]
Monica Tang Reply:
juli 12th, 2009 at 23:50
og TAKK GUD eller wtf du vil for det. Hadde jeg jobbet med dette resten av livet tror jeg at jeg ikke hadde syntes livet var så gøy å leve!
[Reply]
Jeg kjenner den følelsen om at man er «fengslet» sammen med familien. Hadde det sånn jeg også, og egentlig fremdeles. Bare at nå har jeg leilighet jeg bor i på samme sted som foreldrene mine.
Når det gjelder jobb… Jeg hadde en sommerjobb for et par år siden hvor arbeidstiden gikk langt ut over det en arbeidsgiver har lov å kreve, jeg kontaktet arbeidsmiddeltilsynet. Sjekk hjemmesiden deres for lover og finn ut om de krever for mye av deg.
[Reply]
Monica Tang Reply:
juli 12th, 2009 at 23:47
Det er godt noen forstår det, og du kom med riktig ord for det: fengslet. Det er AKKURAT sånn jeg føler meg nå.
Jeg tror ikke jeg jobber MER enn de kan kreve, men mer som at JEG føler det er for mye for MEG – fordi jeg tror jeg begynner å gå lei.
[Reply]
Post a Comment