Endelig helg! Eller, helgen begynner vel kanskje på fredag, når skole og alt sånt kuk er gjort, men jeg fikk ikke den følelsen før nå i dag litt tidligere. Jeg kunne sove leeeenge uten å bli vekket av noen alarmer, frokosten trengte jeg ikke å haste med, og det gjorde liksom ikke noe om jeg brukte ekstra mye tid på å stelle/sminke meg. Det er virkelig helg!

Det første jeg tenkte på i dag tidlig var at jeg ville få kjøpt meg blekemiddel til bryn og ny maskara. Blekemiddel fordi det snart er på tide å bleke mine bryn, og jeg hater altfor mørke bryn til lyst hår. Ny maskara fordi den jeg har nå er så tørr at det drysser av den. Det er et klart tegn på at den bør byttes ut.

Bestemte meg for å se meg litt rundt i Oslo City, siden jeg tenkte at de helt sikkert hadde noen kosmetikk-butikk, og det hadde de. Vita hadde blekemiddel for fjes, og i tillegg til det hadde de et tilbud jeg ikke kunne si nei til. To bronze-pudder i gaveesker for 100 kr! No way~!

Det er så mange farger i skrinene, så de kommer nok til å bli som highlight på panne og litt på nesa også.

Uansett, siden Cubus var like ved, tenkte jeg at jeg kunne kjøpe maskara der. MEN NEIDA, jeg kommer så klart på at jeg ikke hadde fått med meg noen cardigans fra Larvik, og det må man jo ha? Fant denne søte til 199:

Gikk glad og fornøyd ut av butikken, og glemte så klart maskara. På utsiden av Oslo City ser jeg en eldre mann sitte på fortauet og spiller på en sånn dings (jeg tror det heter munnspill?). Han var andpusten, men holdt fortsatt på. Han så litt skitten og sliten ut, og like ved seg hadde han en lapp der hvor det stod at han var sulten og ønsket seg noen kroner til mat. Tenker ikke så mye mer over det og bare går videre.

Imens jeg ventet på trikken, glad og fornøyd, kikket jeg litt på tingene jeg hadde kjøpt. Slitsom dag. Jeg hadde gått mye. Jeg var vel kanskje også litt sulten. Sulten? Det var han mannen også. Jeg tror jeg satt fem minutter på benken i holdeplassen og tvinnet med tomlene. Jeg gjør som regel bare det når jeg er nervøs eller føler meg dårlig. Trikken min hadde også kommet, men det la jeg ikke merke til før den hadde kjørt. Jeg hadde tusen tanker i hodet. Hva om denne mannen ikke har spist på flere dager? Hva om han er sliten? Om han fryser? Kanskje han virkelig er sulten?

Jeg dro til McDonalds og kjøpte en burger (hahaha, hva faen?), gikk tilbake til mannen og rakte ut armen med burgeren i armen. I det sekund jeg rakte ut armen, tenkte jeg på hva faen jeg holdt på med. Dette er sikkert en av de man leser om i avisene. De som lurer deg. De som bruker pengene de får på mer narkotika. Vent, han her ser ikke ut som en narkoman? Og jeg gir da han ikke penger? Jeg ser på mannen. Han ser ut som kunne ha vært en snill bestefar. Jeg har fortsatt armen på på strak med burgeren. Han tok ikke imot. Bare kikket usikkert på meg.

Faen, klart han gjør. Imens jeg tenkte de stygge tankene i hodet mitt, må jeg ha sett ut som den bitchen. Sur i trynet. Jeg smilte. Jeg tenker ikke mer stygt nå. Det så han, tok imot og bukket. La munnspillet sitt i lomma og kikket på burgeren. Jeg gikk videre, men jeg så etter han. Han spiste.

Da jeg kom hjem, lurte Eirik på hva jeg hadde gjort. Jeg fortalte han om mannen, og svaret hans var at jeg ikke kunne holde på sånn, fordi jeg var student. Ja, jeg er student. Økonomien min suger. Akkurat som alle andre studenter. Men jeg skal vedde på at mannens økonomi ikke var så særlig bedre enn min. Litt dårlig samvittighet fikk jeg jo. Man skal jo ikke gi noe til de som tigger. Det får de jo bare til å tenke at det faktisk hjelper å tigge, og dermed fortsetter de med det.

Tenk om han virkelig var sulten? Det tror jeg han var.

Jeg vet i alle fall at jeg er sulten nå. Jeg skal spise en pizza med Eirik og se på Uno. Jeg har ennå ikke sett den før, jeg synes det er koselig å se filmer med Eirik pluss at jeg virkelig ser frem til mat. Dette kan bare bli bra.

Like

Unlike